Her kjører vi over åpne havstrekninger og gjennom trange sund. Bli med M/S Maarten gjennom Blindleia.
Når havet står på kan det være ganske ille å ta seg over Kvåsefjorden. Her har folk rodd over etter prest og jordmor, gjennom snø og vind og det er mange turer som ikke er glemt gjennom generasjoner.
Blindleia derimot utmerker seg med rolige farvann, lunt og vennlig landskap. Her finner vi eldre bebyggelse med særegen arkitektur fra tidligere århundre som er godt bevart, små og store sommerhytter og interessante historiske minnesmerker.
Hvorfor heter det Blindleia?
Det finnes flere teorier om det. Det ene er at det er så lett å navigere her at en kan gjøre det i blinde eller fordi det tidligere var ufarbart for større fartøy og dermed en blindvei. Men det som er mest sannsynlig er at det er ei lei uten fyrlykter som gjør at en ikke kan se noe i mørket.
Den første uthavnen vi kommer til i Blindleia er Gamle Hellesund som er en av Sørlandets store perler. Gamle Hellesund har vært bebodd siden 1729. Det har vært tollsted her og stedet var også nødhavn for seilskuter. På det meste kunne det ligge mellom 20 og 30 seilskuter her for å vente på bedre vær. Spesielt aktivt liv var det her under Napoleonskrigen, da mange slo seg opp på kaperfart.
2. verdenskrig
Historien sier at 2. verdenskrig kom til Norge 9. april 1940 da tyske tropper inntok Oslo og andre viktige norske byer. Men vi vet at de første krigshandlingene skjedde her, like utenfor Åkerøya den 8. april. Da hørte innbyggerne en kraftig eksplosjon fra havet. Ingen tenkte på krig. De så kraftig røyk fra et lasteskip som holdt på å synke, og mange fiskere kastet seg i båtene sine og dro ut for å berge folk. Framme ved havaristen ble de overrasket over å se menn i uniformer samt hester og krigsutstyr. Plutselig fikk noen fiskere øye på en torpedo som kom susende gjennom vannet og de kastet seg ned før det smalt i havaristen på nytt. Brennende skipsdeler og utstyr fór gjennom lufta. Det bor enda folk her ute som opplevde dette. Ingen nordmenn ble drept, men fiskebåtene fikk store skader. De berget ca 100 soldater fra det brennende havet, mens ca 250 fikk en våt grav her. Det er satt opp et minnesmerke etter disse i Lillesand. Båten som sank var et tysk troppetransportskip som hette Rio de Janeiro som var på vei til Bergen. Det var en polsk ubåt som gikk til aksjon mot Rio de Janeiro.
Seilskutetida
I seilskutetida, på 17- og 1800-tallet var Brekkestø den mest brukte vinterhavna på Sørlandet. Her kom det skip fra de fleste nord-europeiske land, og det var vanlig at de måtte vente flere måneder før de kunne fortsette sin reise. De ventet på godt vær, lagelig vind, at isen skulle forsvinne, eller de ventet på last. Vinteren 1862 var det 92 seilskuter i havna, så de kunne gå tørrskodd fra øy til øy her. Skipstrafikken skapte mye aktivitet; forretninger, pensjonater, vertshus, verksteder, tollstasjon.
Brekkestø
Da seilskipene forsvant kom kunstnerne, både forfattere og malere, for å få inspirasjon. Gabriel Scott bodde her ute i perioder og det var her han hentet sin inspirasjon når han skrev ”Kilden”, ”Fant” og Josefa” De 2 siste bøkene er filmet med Alfred Maurstad i hovedrollen. Siden kom turistene i stort antall og tok inn på pensjonat eller i private hus og etterhvert hytter. I dag er det turistene som preger stedet om sommeren, og da er den gamle butikken i drift igjen.
De hvite Skipperhusene
De fleste husene vi ser her er bygd i storhetstida på 17- og 1800-tallet, og som vi ser er de godt bevart og de fleste er fredet av Riksantikvaren. De små og enkle husene var bygd av fiskere, mens de større var bygd av skippere og redere eller velstående pensjonateiere.
Loser
På toppen av øyene sto losene i gamle dager og speidet etter skip som hadde losflagget oppe. Fram til midten av 1700-tallet var dette et fritt yrke, og ofte var det konkurranse mellom losene å komme raskest ut til en losjobb. De tjente godt, men innsatsen var høy; mange mistet livet i sine åpne båter på havet. På høydedragene rundt her laget de små vakthytter for å stå i ly for vinden og speide. I dag ser vi kopier av dem, som fungerer som små lysthus.
Turen tar ca. 5 timer tur/ retur. 4 timer tur/retur Brekkestø.
PS! Ta gjerne kontakt i god tid for å tilpasse arrangementet.
Foto: Vidar Moløkken Frittfallfoto.no